Sámi doaktáriid searvi  –  Samisk legeforening  –  Sámi medical association

Nyheter

 

INVITASJON TIL ÅRSMØTE OG
STUDENTSEMINAR I TROMSØ

 

DATO: Torsdag 15. mars 2018
TIDSPUNKT: KL. 18.15 – 19:30
STED: The Edge, Clarion Hotell Tromsø, møterom Arbeidskontoret

INVITASJON TIL ÅRSMØTE OG
STUDENTSEMINAR I TROMSØ
 
DATO: Torsdag 15. mars 2018
TIDSPUNKT: KL. 18.15 – 19:30
STED: The Edge, Clarion Hotell Tromsø, møterom Arbeidskontoret
 
SAKSLISTE:
  1. Godkjenning av innkalling
  2. Valg av ordstyrer, referent og underskrivere av årsmøteprotokoll
  3. Årsmelding
  4. Regnskap og budsjett
  5. Fastsettelse av medlemskontingent for 2018
  6. Valg – følgende står på valg i 2018:
    Styremedlemmer: Anne Lajla W. Kalstad og Anne Laila Nystad (student), i tillegg må det velges et nytt styremedlem etter Ole Mathis Hettas bortgang.
  7. Evt.
 
Dersom medlemmene har andre saker som ønskes drøftet, ønsker styret tilbakemelding om dette snarest, og senest innen 1. mars 2018.
 
STUDENTSEMINAR
Etter årsmøtet inviterer vi studenter fra helsefakultetet til å delta på studentseminar. Øvrige medlemmer fra årsmøte er også hjertelig velkommen til å delta. Se program under.
 
ÅRSMØTEMIDDAG
Om kvelden er det årsmøtemiddag på hotellets restaurant Kitchen&Table, Clarion Hotel The Edge kl. 19.30. De som ønsker å delta under middagen må sende mail til; maret.lajla@gmail.com senest 8. mars slik at vi kan bestille riktig antall kuverter. Se meny under og gi beskjed om du ønsker torsk eller hjort til hovedrett. Studentene får dekket middag på hotellet, øvrige medlemmer betaler for sin middag.
 
OVERNATTING
Det er reservert hotellrom på Clarion Hotel The Edge til de som ønsker overnatting. Oppgi samisk legeforening eller bookingkode 17759 når dere booker rom. Det kan gjøres ved å ringe resepsjonen
  • bookingkode 17759
  • tlf 77 66 84 00 eller
  • sende epost til cl.theedge@choice.no.
  • Pris: 1390,– enkeltrom / 1590,– dobbeltrom
Se for øvrig hjemmesiden: www.samisklegeforening.no
For Samisk legeforening
Styret v/ Samisk Legeforening
 
VELKOMMEN / BURES BOAHTIN !
PROGRAM FOR STUDENTSEMINAR

DATO: Torsdag 15. mars 2018
TIDSPUNKT: KL. 16.00
STED: The Edge, Clarion Hotell Tromsø, møterom Arbeidskontoret
MÅLGRUPPE: Samiske studenter, øvrige studenter med interesse for samisk helse på helsefakultetet.
ARRANGØR: Sámi Doaktáriid Searvi / Samisk legeforening

 

16.00–16:30 Servering av pizza og mineralvann
16:30 – 16:50 Samiske prosjekter på Helsefak – hva kan vi tilby?

  • Siv Kvernmo, professor, IKM

17:00 – 17:30 Lege i hjembygda, hvorfor dro jeg tilbake og hvorfor ble jeg igjen?

  • Maret Lajla Sara Nedrejord, fastlege i Karasjok kommune
  • Frøydis Nystad Nilsen, avdelingsoverlege, SANKS/ Samisk nasjonalt kompetansesenter – psykis helsevern og rus, Karasjok

17:40 KAFFEPAUSE

 

18:00 Arbeidet med samisk helse i sørsamisk område

  • Anne Lajla Westerfjell Kalstad, kommuneoverlege i Røros kommune

19:30 Treretters middag på restauranten, The Edge Clarion Hotell.

 

Nedtelling til årsmøte og studentseminar
37Dager20Timer05Minutter32Seconds

Påmelding studentseminar
i Tromsø 15. mars

Vennligst fyll ut alle felt med  stjerne *

Ingen kursavgift.
Seminar dato: 15. mars 2018
Påmeldingsfrist: 8. mars

 

Mer informasjon om seminaret: 
Máret Lájlá S. Nedrejord

E-post:  maret.lajla@gmail.com





Alle studenter inviteres til treretters middag på hotellet etter seminaret. Samisk Legeforening dekker middag til studentene. Gi beskjed i påmeldingen om du ønsker torsk eller hjort til hovedrett.

HjortTorsk

Anne Lajla Westerfjell Kalstad

Anne Lajla Westerfjell Kalstad er ny leder for Samisk legeforening.

FATALE KONSEKVENSER: Nyere forskning har vist at samisktalende pasienter ikke føler seg forstått i møtet med det norske helsevesenet. Dette kan ha fatale konsekvenser, både for diagnose og behandling, skriver styret i Samisk Legeforening. Foto: Anita Arntzen

Samiske spesialhelsetjenester under Finnmarkssykehuset – et slag i løse lufta?

I mer enn tretti år har samisk helsetjeneste vært en kampsak for det samiske samfunnet. Feil- eller manglende behandling grunnet språkproblemer, fravær av tolketjeneste, liten forståelse og kunnskap om samisk kultur er noen av forholdene som har vært påpekt.
 
Av Siv Kvernmo
LEGE OG PROFESSOR
SAMISK LEGEFORENING
 
Samiske fagmiljø og fagfolk har på eget initiativ gjort en iherdig innsats for å engasjere, etablere og utvikle et helsetilbud til samer og på samisk, men har møtt mye lokal motstand. Helse Nord og Finnmarkssykehuset har ansvaret for å ivareta en helhetlig og samordnet spesialisthelsetjeneste til den samiske befolkningen i Norge. I 2011 bevilget Helse Nord midler til arbeidet, men spaden er ennå ikke kommet i jorda.  Er det manglende vilje, inkompetanse eller trenering av samiske rettigheter som ligger bak?  Og ikke minst, hva betyr dette for den samiske pasienten.
 
De samiske spesialisthelsetilbudene ved Spesialistlegesenteret og ved SANKS i Karasjok ble etablert på 80-tallet med hard motstand fra Finnmark fylke, men støttet av sentrale helsemyndigheter. Tilhørighet til de samiske områdene, kompetente fagmiljø og spennende faglige utfordringer trakk til seg både samiske og ikke-samiske fagfolk. Fagmiljøet i Karasjok har vært et stabilt og viktig bidrag både for hele Finnmarks befolkning, for samiske pasienter utenfor Finnmark, men også fra Finland og Sverige. Senter for samisk helseforskning ved UiT har hatt sitt utspring i dette fagmiljøet og bidratt til helseforskning både for den samiske og øvrige befolkningen i landsdelen. 
 
Den stabile tilstedeværelsen av samiske leger, sykepleiere, psykologer og så videre her, har også bidratt til et høyt utdanningsnivå. Mange samiske ungdommer fra indre Finnmark har valgt legeyrket så vel som andre helseutdanninger og kanskje på grunn av rollemodeller i nærmiljøet. Spesialistlegesenteret i Karasjok ble også en modell for spesialistpoliklinikken i Alta.
 
Helse og omsorgsdepartementet (HOD) vedtok i 2001 en egen handlingsplan for samisk spesialisthelsetjeneste.  En samlokalisering mellom spesialistlegesenteret, psykiatrien og helseforskningen ble vurdert som et fremtidig nasjonalt senter for forskning, fagutvikling og helsetjenester til den samiske befolkningen. I 2011 ga man Helse Nord oppdraget med å samordnet helsetilbudet som fikk navnet Samisk helsepark. Oppdraget ble delegert til Helse Finnmark, senere Finnmarkssykehuset. Mange var kritiske til at en nasjonal tjeneste skulle være prisgitt et lokalt helseforetaks kompetanse og velvilje. Samisk legeforening fikk gjort en utredning av alternative organisasjonsstrukturer. Utredningen skisserte andre alternativer enn dagens ordning, blant annet at Samisk helsepark var organisert direkte under Helse Nord eller HOD.
 
Helt fra planarbeidet med Samisk helsepark startet våren 2013 i Finnmarkssykehuset, har de samiske fagmiljøene bidratt sterkt. Arbeidsgruppen foreslo nye stillinger for blant annet samisktalende barneleger, gynekologer og geriatere og samlokalisering av tjenestene. Stor var skuffelsen når fire års arbeid ble forkastet og Finnmarkssykehuset ønsket tilbudet utredet på nytt. Sametinget har vært i dialog med både Helse Nord og Finnmarkssykehuset for å få helseparken påbegynt, men uten resultat.
 
Siste runde i Finnmarkssykehusets samiske helsedans er at legene skal ha sin arbeidsplass ved Finnmarkssykehuset i Hammerfest og ikke i Karasjok. Ville man sagt det samme om Alta nærsykehus? Neppe. Dagens unge samiske helsearbeidere ønsker å bosette seg hvor de er sikret et samisktalende barnehagetilbud og skolegang til sine barn. Hammerfest har ingen av disse tilbudene, mens det derimot finnes både i Tromsø og Karasjok. Dersom Samisk helsepark i fremtiden skal betjenes av ambulerende leger, er det sett fra et samisk ståsted langt bedre at dette skjer fra Tromsø og UNN enn fra Hammerfest og Finnmarkssykehuset. 
 
De samiske områdene har den korteste forventede levetid og høyeste barnedødeligheten i Norge. Likevel må gravide i disse områdene reise over 20 mil for å få gjort en ultralydsundersøkelse.
Man kan spørre seg hva som er Finnmarksykehusets egentlige agenda? Er Samisk helsepark og de samiske helsearbeiderne blitt en brikke i sykehuskampen mellom Alta og Hammerfest? 
 
Nyere forskning har vist at samisktalende pasienter ikke føler seg forstått i møtet med det norske helsevesenet. Dette kan ha fatale konsekvenser, både for diagnose og behandling. I en stresset sykdomssituasjon er trygghet og tillit til helsevesenet helt vesentlig og avhengig av at pasient og behandler kan kommunisere. Tilbudene i psykiatrien ved SANKS har vært svært godt mottatt og SANKS fikk i 2017 tildelt den nasjonale Barnehelseprisen. Det somatiske helsetilbudet har fortsatt mangler. Samisktalende barn, eldre og demente pasienter mangler fortsatt et tilbud på samisk. De samiske områdene har den korteste forventede levetid og høyeste barnedødeligheten i Norge. Likevel må gravide i disse områdene reise over 20 mil for å få gjort en ultralydsundersøkelse. Ingen av kommunene i de samiske kjerneområdene har flyplass som de fleste andre kommuner i Finnmark, men derimot de lengste reiseveiene til sykehus.
 
Samisk legeforening har oppfattet Helse Nord som en seriøs partner i utviklingen av Samisk helsepark. Erfaringene med Finnmarkssykehuset derimot har etter vår mening vært en tilnærmet provokasjon. Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har nylig presisert sitt oppdrag til Helse Nord ved å be de «ta et særskilt ansvar for framdriften i prosjektet» og se dette i en større sammenheng. Samisk legeforening er enig med HOD. Helse Nord må på banen og være seg sitt ansvar bevisst. Samisk helsepark skal være et tilbud for alle samer i Norge, også utenfor Finnmark. Finnmarkssykehuset har neglisjert samenes rett til reell medbestemmelse. Hvordan kan man da ivareta en nasjonal oppgave? 
 
Hvor lenge tenker Helse Nord og Finnmarkssykehuset at samiske pasienter skal vente før de får et likeverdig tilbud? Med Finnmarkssykehuset ved roret kan det gå nye tretti år. Vi har ikke råd å vente lenger. Samisk legeforening kan derfor ikke tilrå sine medlemmer å søke stillinger i foretaket. Tiden er inne for å tenke nytt!
 
Kronikken er skrevet på vegne av styret i Samisk Legeforening.

Ole Mathis Hetta - minneord

Ole Mathis gikk bort den 8. juni 2017 etter lang tids sykdom. Vi vil savne hans engasjement og pågangsmot. Våre tanker går til hans familie. Vi lyser fred over hans minne. 
 
 

MINNEORD

Ole Mathis Hetta var født i Kautokeino i 1946. Etter å ha tatt artium i Nordfjordeid landsgymnas i 1965, ble han en av de første samiske medisinerstudentene ved Universitetet i Bergen og tok sin medisinske embetseksamen i 1971. Han hadde turnustjeneste ved Rogaland sykehus og i Bryne kommune. 
 
Etter militærtjenesten ved Vatneleiren ved Sandnes dro han tilbake til Indre Finnmark og ble distriktslege i Karasjok i fire år (1974-78). Ole Mathis sin interesse for ulike kulturer og for grupper som kjempet for å få en tilgjengelig helsetjeneste, førte ham til Kirkens Nødhjelp og til flere helseprosjekter i Sør-Sudan og Tanzania. I lys av sine erfaringer fra både Sápmi og Afrika, publiserte han sine erfaringer og betraktninger om betydningen av menneskets kulturelle bakgrunn for forståelsen av helse og sykdom. 
 
I 1983–84 studerte han på Berkeley University i California hvor han tok mastergrad i samfunnsmedisin (Master of Public Health). Da Samisk legeforening i 1984 ble etablert, var Ole Mathis i tjeneste i Afrika. Han ble derfor ikke med i oppstarten av samiske kollegers arbeid for en bedre helsetjeneste for den samiske befolkningen. Senere da han kom tilbake til Stavanger i 1986, fikk foreningen gleden av hans erfaringer, skarpe refleksjoner og replikker og ikke minst hans engasjement som bare vokste seg sterkere og sterkere med årene. Hans samfunnsmedisinske kunnskap og engasjement gjennom erfaringer som fylkeslege i Rogaland, leder av offentlige legers forening og som seniorrådgiver i samisk samfunnsmedisin i Helsedirektoratet 2007–2013, kom godt med da han i 2014 ble leder i Samisk legeforening. Med liv og glød engasjerte han seg i arbeidet med opprettelsen av Samisk helsepark i Karasjok og i rekruttering av samiske leger til samisk helsetjeneste. Han hadde også et internasjonalt engasjement for urfolks helse.
 
Ole Mathis mottok mye heder og ære for sitt arbeid og engasjement. I 2013 mottok han Karl Evangs pris for sitt arbeid for den samiske pasienten. Han fikk fyrbøterprisen i 2015 fra Den norske legeforening og i 2016 ble han utnevnt til St. Olavs ridder av 1. klasse for sin pionerinnsats for urfolks rettigheter og helse.
 
I 2014 ble han pensjonist og samme år leder for Samisk legeforening. Selv om han ble syk, stod han på i sitt verv som leder og lot aldri sykdommen ta føringen. Han var en bauta og en støtte så vel for yngre som eldre kollegaer. Han hadde en ukuelig vilje til å sette samisk helse på dagsorden. Han utfordret helsebyråkrater så vel som politikere for å bedre helsetjenesten for den samiske befolkningen.
 
Ole Mathis gikk bort den 8. juni 2017 etter lang tids sykdom. Vi vil savne hans engasjement og pågangsmot. Våre tanker går til hans familie. Vi lyser fred over hans minne.
 
Styret for Samisk legeforening
Ánne Lájla Westerfjell Kalstad
Siv Kvernmo
Ánne Láilá Nystad
Máret Lájlá Nedrejord
Frøydis Nystad Nilsen
May Britt Nystad 

Årsmøte 2017 SDS

Årsmøte ble holdt Karasjok 24. februar. Direktør Eva Håheim Pedersen og Anne Grete Olsen fra Finnmarksykehusets ledelse kom for å snakke om fremdriften av Samisk helsepark.


(Trykk på bildet for å se pdf-filen.)

 

  • Direktør Eva Håheim Pedersen og Anne Grete Olsen fra Finnmarksykehusets ledelse kom for å snakke om fremdriften av Samisk helsepark
  • Fra årsmøtemiddagen
  • Årsmøtedeltakere
  • Årsmøtedeltakere

Referat fra årsmøtet i Samisk Legeforening, 24.02.17

Tilstede: Knut Johnsen, Cecilie Javo, Inga Maja Sara, Piera West, Egil Utsi, Amund Peder Teigmo, Arnhild Somby, Ole Mathis Hetta, Per Somby, Ester Fjellheim, Frøydis N. Nilsen, Silje Somby, Mika Aikio

 

 

1. Godkjenning av innkalling: godkjent

 

2. Valg av ordstyrer og møteleder: Ole Mathis Hetta Referent: Arnhild Somby Underskrivere av årsmøteprotokoll: Amund Peder Teigmo og Piera West

 

3. Årsmelding: gjennomgått og godkjent

 

4. Regnskap og budsjett: gjennomgått og godkjent

 

5. Fastsettelse av medlemskontingent for 2017: beholdes uendret, enstemmig vedtatt

 

6. Valg: Det nye styret består av: Ole Mathis Hetta (leder), Maret Lajla Nedrejord, Siv Kvernmo, Anne Lajla Westerfjell Kalstad, Anne Lajla Nystad (stud. repr.). Varamedlemmer til styret: Frøydis N. Nilsen, May Britt Nystad Valgkomiteen: Egil Utsi, Arnhild Somby

 

7. Evt:

– Forslag om at SLF arrangerer helsekonferanse m. tema helseutdanning for å styrke samisk kompetanse. Vedtak: saken drøftes videre i styret.

– Behov for innspill fra SLF i forhold til studieplan for samiske studenter ved medisinstudiet i Tromsø. Vedtak: saken drøftes videre i styret.

– Info om at arkivet til SLF leveres til Samisk arkiv i Kautokeino, gratis tjeneste.

– Forslag om at ansvarlig for nettsiden til SLF legger link på hjemmesiden til årsmeldinger, forskningsartikler og lignende

– Forslag til styret: styret bør legge noen styremøter til Tromsø slik at man kan benytte anledninger til å invitere samiske studenter inn i SLF og etablere kontakt m. disse.

– Informasjon om at helseforetaket arbeider med å lage info-hefter om vanlige sykdommer på samisk, dette skal ferdigstilles i 2017.

 

Kåring av nytt æresmedlem i SLF: Ester Fjellheim

Årsmøte 2017 SDS

Årsmøte holdes i Karasjok 24. februar kl 16:30–18:00. Det er også planlagt å holde et årsmøteseminar før årsmøte. Se detaljer.

Årsmøte 2017 

Innkalling til årsmøte i Samisk legeforening fredag 24. februar 2017.

Årsmøtet holdes i Karasjok på møterommet i underetasjen på SANKS hvor det også er muligheter for å delta via telematikk. Selve årsmøtet er kl 16.30 - 18.00 og følgende dagsorden er satt opp:

 

Sakliste

1. Godkjenning av innkalling

2. Valg av ordstyrer, referent og underskrivere av årsmøteprotokoll

3. Årsmelding

4. Regnskap og budsjett

5. Fastsettelse av medlemskontingent for 2017

6. Valg - følgende står på valg i 2017:

        Styremedlemmer: Knut Johnsen, Maret Lajla Nedrejord

        Varastyremedlemmer: Frøydis Nystad Nilsen, Inga Maja Sara

7. Eventuelt.

 

Dersom medlemmene har andre saker som ønskes drøftet, ønsker styret tilbakemelding om dette snarest, og senest innen 10. februar.

Før årsmøtet inviterer vi til årsmøteseminar kl. 14.00 - 16.00 på møterommet på SANKS.

 

Direktør Eva Håheim Pedersen, Finnmarkssykehuset skal snakke om organisering av samiske spesialisthelsetjenester. Vi arbeider med å få tak i en annen innleder i tillegg.

Om kvelden er det årsmøtemiddag på Scandic hotell, Karasjok kl 19.30. De som ønsker å være med på denne må sende melding til leder; omhetta@online.no senest 17. februar slik at vi kan bestille riktig antall kuverter, og alle må selv betale for sin middag.

Se for øvrig hjemmesiden: www.samisklegeforening.no

 

For Samisk legeforening

 

Ole Mathis Hetta (sign)

leder         

ÅRSMELDING 2016 SAMISK LEGEFORENING 

 

Styret Styret har i 2016 bestått av
Ole Mathis Hetta, leder
Anne Lajla Westerfjell Kalstad, nestleder
Knut Johnsen
Máret Lajla Nedrejord
Anna Laila Nystad som studentrepresentant.
Varamedlemmer: Ingá Máijá Sara og Frøydis Nystad Nilsen 
 
Årsmøtet 2016 ble holdt 11. mars i Karasjok med vanlige årsmøtesaker og valg av nytt styre. 
 
Styremøter 2016 
Styre har hatt 5 styremøter i 2016. I tillegg har det vært kontakter mellom leder og styremedlemmer pr e-post og pr telefon om enkeltsaker og uttalelser.
 
Støtte fra Sametinget
Samisk legeforening har årlig siden 2012 fått økonomisk støtte - direkte tilskudd - fra Sametinget til: «Samisk språklige og kulturelt tilrettelagte helsetjenestetilbud» ved å arbeide for: Bedre tjenestetilbudet til det samiske folk gjennom faglig bistand, informasjonsvirksomhet og rekruttering av samisk helsepersonell. Midlene har tidligere blitt brukt til Samisk helsekonferanse, men i 2016 har vi ikke hatt slik konferanse. 
 
Saker det har vært arbeidet med i 2016 
 
Samiske spesialisthelsetjenester: «Samisk Helsepark» 
Arbeidet med å fremskynde vedtak i styret i Finnmarksykehusets administrasjon og styre om etablering og byggestart av Samisk Helsepark i Karasjok har det vært arbeidet med også i 2016 og slikt vedtak ble gjort i desember 2015. Arbeidsgrupper er nedsatt og planarbeidet er i god gjenge. 
 
Samisk helsekonferanse med internasjonal deltakelse 2017. 
Det er nedsatt en komite med bla. medlemmer fra SDS for å planlegge en helsekonferanse med deltaking fra andre urfolk. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom Sametinget, SANKS, Samisk helseforskning og SDS. 
 
Organisering av samiske spesialisthelsetjenester
Utredningen om organisering av samiske spesialisthelsetjenester som SDS fikk utarbeidet i 2015 har blitt distribuert til beslutningstakere og media, og det har vært en viss debatt om dette. Kvinsland-utvalget har levert sin innstilling og organiseringen av spesialisthelsetjenester skal nå avgjøres politisk. SDS har gitt sine innspill til utvalget, og de har selvsagt fått utredningen. 
 
Samisk studentseminar i Tromsø 5.- 6. oktober 2016 i Tromsø
Styret arrangerte i oktober et studentseminar hvor 14-15 studenter fra ulike kull deltok. Vi opplevde seminaret som positivt og gjenta det til høsten 2017. Det skal arbeides videre med å etablere et fungerende nettverk for samiske medisinerstudenter. 
 
Samisk geriatri
For å få fortgang i utdanningen av samisk geriater har SDS i samarbeid med Finnmarkssykehuset og UNN fremmet en søknad til Helsedirektoratet om godkjenning av et tilpasset utdanningsprogram. 
 
Hjemmesiden - Web-siden 
Websiden til foreningen ble etablert i 2013 (www.samisklegeforening.no). Siden sommeren 2015 har hjemmesidene blitt grundig forbedret og oppdatert. Webserver og domenevert er skiftet. En webredaktør er engasjert og jobber på timebasis. Rett før årsskiftet 2016-17 ble hjemmesidene fornyet og modernisert på ny. Hjemmesiden har blitt brukt til å bekjentgjøre nyheter fra styret og nyheter fra andre kilder om samiske helsetjenester. 
 
Facebook-siden har også vært brukt mer aktivt enn i før. VIPPS er tatt i bruk for å lette kontingentinnbetalingen for medlemmer. 
 
SDS har i 2016 hatt 43 betalende medlemmer. 
 
Stavanger / Karasjok 16.01. 2017 
 
Ole Mathis Hetta, leder

Æresmedlem 2017

 

Ester Fjellheim blir utnevnt til æresmedlem i SDS.

Første æresmedlem

 

Professor Torstein Bertelsen  var foreningens første æresmedlem. Han arbeidet veldig hardt for å få opprettet en kvote for opptak av samiske studenter til medisinstudiet i Bergen 1963.

 

Bertelsen døde i 2008. Her er en lenke til minneordet om han i Tidsskrift for den norske legeforening.

SAMINOR-konferanse
i Tromsø, 17.–18. november 2016

 

Det var en meget vellykket konferanse. Foredragene publiseres litt seinere.

 

 

Her finner du "Ordliste - Sátnelistu"
Sámi Doaktáriid Searvi /
Sámi spesialistadearvvašvuođabálvalus

Iŋgá Máijá Sárá
2016

Kunskapsöversikt om samers psykosociala ohälsa

 

Sametinget i Sveriges projektledare Petter Stoor är nu klar med rapporten som sammanställer den kunskap som finns om samers psykosociala ohälsa. Uppdraget har varit av kartläggande, analyserande och tillgängliggörande karaktär. Rapporten innehåller även en förslag på åtgärder som kan leda till bättre efterlevnad av den svenska statens hälsorelaterade skyldigheter mot samerna.

 

Kunskapsöversikt om samers psykosociala ohälsa

 

Sametinget i Sveriges projektledare Petter Stoor är nu klar med rapporten som sammanställer den kunskap som finns om samers psykosociala ohälsa. Uppdraget har varit av kartläggande, analyserande och tillgängliggörande karaktär. Rapporten innehåller även en förslag på åtgärder som kan leda till bättre efterlevnad av den svenska statens hälsorelaterade skyldigheter mot samerna.

 

 

Studier och kunskapsluckor


I rapporten redogörs för den relevanta kunskap (vetenskaplig och annan) som redan finns, och vilka kunskapsluckor som bör åtgärdas. Baserat på den kunskap som identifierats lämnas även förslag på åtgärder som kan väntas leda till en förbättring av samers psykosociala hälsa och bättre efterlevnad av svenska statens hälsorelaterade skyldigheter gentemot samerna.

 

Oro för egen hälsa


Många svenska samer har under det senaste decenniet känt oro för sin psykosociala hälsosituation. Bland annat har detta handlat om psykisk ohälsa, självmord, diskriminering, unga samers möjlighet till en stark samisk identitet, tillgången på psykosocial hälsovård baserad på samisk språk- och kulturkompetens och negativa hälsoeffekter av ökande exploatering och rovdjurstryck på renbetesmarkerna. Innebär detta att samer mår sämre än annan befolkning i Sverige?

 

Exempel

Kort och gott kan man säga att kunskapsläget är så undermåligt att det är svårt att veta hur ”gemene” sames psykosociala hälsosituation ser ut. De studier som finns indikerar dock  att den kan vara sänkt. Här är några exempel:

  • Mer än varannan ung samisk kvinna säger sig ha haft självmordstankar.

  • Var tredje ung samisk renskötare har allvarligt övervägt eller haft planer på att ta sitt liv.

  • Två av fem manliga renskötare rapporterar en kliniskt relevant ångeststörning. Andelen stiger dessutom till i princip varannan för medelålders renskötande män.

  •  Unga samiska kvinnor har i mindre grad än andra svenska kvinnor anammat en ”modern” (liberal) dryckeskultur, men fler manliga renskötare har en farlig alkoholkonsumtion jämfört med svenska män.

  • Andelen unga vuxna samer som är ”stolta över sin bakgrund” (83 %) sammanfaller i princip med dem som ibland eller ofta anser sig behöva ”förklara eller försvara sin kultur” (82 %), och ungefär varannan ung same upplever sig utsatt för etnisk diskriminering.

  • Att uppleva etnisk diskriminering är förenat med sämre psykosocial hälsa, såsom större risk att ha haft självmordsplaner (unga vuxna samer) och lägre hälsorelaterad livskvalite (samiska skolungdomar).

  • Att uppleva sig etniskt diskriminerad är vanligare bland samer med stark samisk identitet, vilket kan tolkas som att uppväxande samer till viss grad tvingas assimilera sig för att undgå diskriminering och psykosocial ohälsa.

  • Renskötande samer rapporterar lägre förtroende för vårdgivare (primärvård och psykiatri) än andra norrlänningar, vilket antas vara kopplat till vårdens brister i samisk språk- och kulturkompetens.

 

- Även om det samiska samhället och den samiska kulturen i Sverige är stark, ligger huvudfokus i den här rapporten på ohälsa och problem, säger Petter Stoor. Det har varit min ambition att den här rapporten ska kunna läsas och förstås av samer i allmänhet, forskare, hälso- och sjukvårdspersonal, politiker, sakkunniga och andra med intresse för hälsofrågor.

 

Åtgärdsförslag


Vad skulle Sverige kunna göra för att komma till rätta med de brister som finns? Några av åtgärdsförslagen är att det bildas ett center för samisk hälsa och att Sametinget ges mandat och resurser för att arbeta med hälsorelaterade frågor. Regeringen kan stödja processen att etablera en oberoende samisk sanningskommission. En kulturell och språklig anpassning i vården kan komma till stånd genom att vårdgivare inom Sápmi tillgängliggör befintliga samiska språk- och kulturkunskaper och höjer kunskapsnivån hos övrig personal.

- Eftersom kunskapssammanställningen innehåller en lista på tänkbara åtgärder och frågan om samisk folkhälsa läge varit på tapeten, hoppas Sametinget att rapporten leder till en förbättrad hälsosituation och en ny syn på vad kulturellt anpassad vård betyder, förklarar Sametingets kanslichef Anja Taube.

 

Referenslista och tabeller


Rapporten finns än så länge enbart på svenska. Den innehåller både en referenslista och tabeller över informationskällor inom olika hälsodomäner, vilket gör det möjligt för den som vill att ytterligare fördjupa sig. Sametinget har överlämnat kunskapssammanställningen om samers psykosociala ohälsa till Socialdepartementet.

Ole Mathis Hetta utnevnt til
Ridder 1. klasse av St. Olavs Orden
 

H.M. Kongen har utnevnt samfunnsmedisiner Ole Mathis Hetta til Ridder 1. klasse av St. Olavs Orden for hans pionerinnsats for urfolks rettigheter og helse.

 

Får St. Olavs Orden: – En stor ære

H.M. Kongen har utnevnt samfunnsmedisiner Ole Mathis Hetta til Ridder 1. klasse av St. Olavs Orden for hans pionerinnsats for urfolks rettigheter og helse.

FOTO: EILIF ASLAKSEN / NRK

Åse PulkJournalist

 Oppdatert 23.08.2016, kl. 18:28

Lege og samfunnsmedisiner Ole Mathis Hetta er fra Siebe i Kautokeino, og bor i Stavanger. Han har i mange år arbeidet med samfunnsmedisinske spørsmål som distrikslege, kommuneoverlege, kvalitetsrådgiver og fylkeslege.

Bedret helsetjenestene for urfolk og samer

I sin karriere har Hetta arbeidet spesielt for at helsetjenestene må tilpasses samisk språk og kultur.

– Det er en stor ære, man blir jo rørt. Jeg blir ydmyk og stolt på samme tid. Stolt i en positiv mening, over at det arbeidet jeg har fått være med på i mange tiår, har gitt en slik høy utmerkelse, sier Hetta.

Hetta har visst om dette i fire-fem uker allerede. Da ble han oppringt av fylkesmannen. Men det var først i dag at det ble offentliggjort påkongehuset.no .

– Hva betyr dette for deg?

– Personlig betyr det at jeg er veldig glad, men jeg synes det betyr en del også for den samiske befolkning, for dette har jeg fått for det arbeidet jeg har vært med på i mange tiår for samiske rettigheter, i forhold til å bedre helsetjenesten for samer, og også for helsetjeneter og rettigheter for folk i andre deler av verden.

Jobbet mye i utlandet

Hetta har i en årrekke vært involvert i flere helseprosjekt i utlandet. Han arbeidet i flere år i Sør-Sudan og Tanzania. I tillegg har han vært konsulent og evaluator i Kina, India, Liberia og andre afrikanske land, hvor fremmelse av kommunikasjon, språk, kultur og lokal involvering har vært viktige måter å jobbe på.

– Min viktigste måte å arbeide på var å involvere lokalbefolkningen. De skulle kjenne at det var deres helsetjeneste og at de bestemte over den. Dette, sammen med at vi har fått vite at Samisk helsepark i Karasjok skal realiseres, gjør at jeg ser at det begynner å bli en sammenheng. Vi har oppnådd noe også i samisk sammenheng.

Fått mange priser

Hetta har tidligere jobbet som seniorrådgiver i samisk samfunnsmedisin i Helsedirektoratet, men er nå pensjonist. Likevel har han mer enn nok å fylle tiden sin med. I 2014 ble han valgt som leder i den samiske legeforeningen , og han er fortsatt leder.

– Det fortsetter jeg med i to år til. Jeg har vært pensjonist nå i to og et halvt år, men har så mye å gjøre, blant annet med styrearbeid, at jeg ikke vet hvordan jeg rakk å jobbe da jeg var i fullt arbeid, ler Hetta.

Hetta mottok i 2013 Karl Evangs pris for sitt arbeid for den samiske pasienten . Han har også fått fyrbøterprisen i 2015 fra Den norske legeforening.

– St. Olavs Orden henger nok høyest av disse, sier Hetta.

Overrekkelse 2. september

Hetta vil dele æren med å ha oppnådd resultater med sine mange medarbeidere gjennom mange år.

– Det er så mange andre som har jobbet sammen, blant annet om å realisere Samisk helsepark. Det må jeg si ellers også, at det er mange gode medarbeidere som jeg har hatt gjennom mange år, som har vært med på å legge til rette for at vi kunne få til det arbeidet vi har fått være med på, forteller Hetta.

 

Dekorasjonen vil bli overrakt ved et arrangement på Ledaal i Stavanger fredag 2. september 2016, klokken 13.00.

– Jeg gleder meg veldig til overrekkelsen. Da kommer også mine søsken, andre slektninger og venner hit. Det blir stort, sier Hetta.

 

SDS Studentkonferanse i Tromsø

SDS holdt en studentkonferanse for samiske medisinerstudenter i Tromsø onsdag 5. oktober. Vedlagt er programmet. Ca 14 studenter kom på seminaret, og vi synes at det var nyttige samtaler. Både styret og studentene var enige om at dette bør vi ha som et årlig arrangement. En av målsetningene som det sal arbeides videre med er å etablere et kontaktforum, både elektronisk og fysisk slik at samiske studenter vet om hverandre og kan ta kontakt.

 

Se programmet


SAMINOR-konferanse
i Tromsø, 17.–18. november 2016

 

Senter for samisk helseforskning har gleden av å invitere til SAMINOR-konferanse hvor sentrale funn fra SAMINOR 1 og SAMINOR 2-undersøkelsene blir presentert. Konferansen skal også belyse hvilken nytteeffekt slike helseundersøkelser har for befolkningen, samfunnet, helsepolitikere og -administratorer, og utdanningssystemet. Veien videre for SAMINOR skal også diskuteres sammen med mange sentrale aktører.

 

LES MER

 
Styret i Finnmarkssykehuset har gjort vedtak
om bygging av Samisk helsepark i Karasjok
 

I sitt siste styremøte 2.-3. desember vedtok styret i Finnmarkssykehuset å igangsette konkrete planprosesser med sikte på å bygge og etablere Samisk helsepark.

 

Styret i Finnmarkssykehuset har gjort vedtak
om bygging av Samisk helsepark i Karasjok
I sitt siste styremøte 2.-3. desember vedtok styret i Finnmarkssykehuset å igangsette konkrete planprosesser med sikte på å bygge og etablere Samisk helsepark. Vedtaket positivt i den forstand at det endelig er gjort et formelt vedtak som mange av oss mener burde ha vært gjort for 1 år siden for å kunne realisere prosjektet innen 2017 slik de opprinnelige målsetningene har vært.
 
Vedtaket har mange mangler som bla tydelig gjenspeiler at Finnmarkssykehuset ikke tar innover seg et samisk perspektiv, men ønsker å ha Samisk helsepark som et underbruk av Klinikk Hammerfest.  Styrevedtaket tar ikke høyde for at Samisk helsepark bør/skal ha et nasjonalt ansvar for å yte spesialisthelsetjenester til hele den samiske befolkningen også utenfor Finnmark og over riksgrensene.  Dette har vært tydelig signalisert som en målsetning fra sentrale helsemyndigheter, men i styrevedtaket er Samisk Helsepark svært snevert definert som en samlokalisering av somatikken med SANKS / flytting av Spesialistlegesenteret.
 
Det er heller ikke sagt noe konkret i vedtaket om en samordning og koordinering av somatiske spesialisthelsetjenester med psykisk helsevern og rusvern som i dag er tillagt SANKS.
Her finner du vedtaket.
 
Når man leser Meld. St. 11(2015-2016) – Nasjonal helse- og sykehuseplan 2016-2019 - som nylig ble lagt fram av Helseministeren ser en tydelig avstanden mellom Finnmarkssykehusets ambisjoner om spesialisthelsetjenester for den samiske befolkningen og de nasjonale målsetningene, en skulle ikke tro at man snakket om samme tema.
Her finnes omtalen av spesialisthelsetjenester for den samiske befolkningen i kap 6,2 og kap 14 i Nasjonal helse- og sykehusplan fra HOD: 
 
 
Nasjonale helsemyndigheter har ansvar for likeverdige helsetjenester til den samiske befolkning
 
Nasjonale helsemyndigheter har det overordnede ansvaret for likeverdige helsetjenester til den samiske befolkningen og skal sørge for at det samiske perspektivet i helsepolitiske satsinger, nasjonale planer og strategier ivaretas. Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Helse Nord RHF et særlig ansvar for å sørge for likeverdige spesialisthelsetjenester til den samiske befolkningen. Helse Nord RHF skal ivareta strategisk videreutvikling av spesialisthelsetjenester til den samiske befolkningen innenfor de rammer og prinsipper som framgår av Nasjonal helse- og sykehusplan. Helse Nord RHF ivaretar nødvendig samhandling og koordinering med øvrige helseregioner, slik at den samiske befolkningens behov for spesialisthelsetjenester blir godt ivaretatt, og at kompetanse om samisk helse, kultur og språk blir gjort tilgjengelig også i andre deler av landet.